Stor plantekasse - gjenbruk av materiale

Vi har tidligere fortalt om "gamlehytta som ble revet" . Mye av den virkelige gamle delen av denne hytta var bygget på kraftig materiale, antagelig så gamle som fra 1862. Disse bjelkene tok vi vare på, og nå har vi bygget ny, gammel plantekasse av de.

Plantekassa er plassert litt på skrå mellom der den nye hytta kommer og grensa til naboen. Nøye beregnet slik at når vi planter vintergrønne busker eller trær her, så vil de fungere som skydd mot naboeiendommen. 

Vi har også gjenbrukt terassebord av den gamle trykkimpregnerte typen. De har vi benyttet som gjerde mot naboeiendommen der gamlehytta tidligere sto.

Her vil jeg etter hvert lage en litt "grovere" type hage, med vintergrønne trær, plantestøtte av rusten armering (rester fra støping av grunnmur) og stubber fra det gamle tuntreet .

Her ser vi litt av det vi ønsker å skjerme oss fra.

Den nye hytta vil selvfølgelig også skjerme eiendommen. Det ble litt uvant å se hvor nært hyttene ligger i hyttegrenda vår. Her sto det tidligere flere trær som måtte vike for den nye hytta.

Innsida av plantekassa blei dekket av vortepapp/grunnmurspapp. På den måten vil vi sørge for at treverket holder lenger.

Så var det tid for å begynne å fylle kassa. I bunnen ble det lagt greiner og kapp fra kompostkverna.

Aske fra peisen er også blandet inn i komposten. Plantekassa ligger delvis under granhekken. 

Snøen kommer og går i disse tider, og dermer må vi vente litt før vi fortsetter hagearbeidet.

Til slutt la jeg endel isblokker på toppen av komposten for å få fuktighet ned i massene. Etter hvert skal vi fylle på med jord før vi planter.

Kløyving av ved!

Som vi har fortalt tidligere: "Vi hadde engang et tuntre" på hytta. Når et så stort tre blir felt, så følger det mye jobb med motorsag og øks. Gus har brukt vinteren til å skaffe oss brensel for flere år fremover, samtidig som han har holdt varmet i vinterkulda.

Først måtte Gus lage en ny plass for å lagre veden.

Mye godt materialer her!

Kubbene fra tuntreet var kjempestore og motorsag var et nødvendig verktøy

Det var januar og vedlaet vokste "jevnt og trutt"

De aller største kubbene skal brukes til andre ting enn ved.

Jammen er det fint med skikkelig stablet ved! Nesten for fint til å bruke det til å fyre med.

Noen dager var været slik at man kunne jobbe ute.

Og etter hvert ble det nødvendig med enda en stabel.

Til og med grilling av pølser har vi tatt oss tid til i vinterkulda.

Akkurat nå ligger det et lite lag med snø på Vasstranda og Gus har hugd opp det som skulle hugges opp av bjørka.
Godt jobba!
Og i morgen kommer de første solstrålene til oss på hytta i 2020. Vanligvis skjer det den 8. mars, men i år er det jo skuddår. Ja altså, om ikke det blir overskyet da :)

Mens vi venter på kolonihagehytta

De som følger bloggen vår vet at under massene som er gravd ut fra tomta til vår nye kolonihagehytte, der ligger store mengder med uønskede hagerømlinger! Jeg er ikke så optimistisk at jeg tror de er begravd for alltid. Derfor startet vi jobben med å bidra til at uønskede vekster ikke får gro opp igjen. Dette jobba vi med allerede den 9. januar 2020! Slik er vinteren nå til dags.

Vi får en ny plass her med hjelp av massene fra utgravinga.

Både rynkeroser og klasespirea er begravd under her

Dette er nok ikke den beste jorda til f.eks. plen, men det er heller ikke det vi ønsker oss. På grunn av at Brusdalsvannet er drikkevannskilden til flere kommuner i området er det strenge regler for hva vi kan tilføre av jord her.

Jeg startet jobben med å lage noen trinn nedover mot vannet. Gjenbruk av gamle lekasteiner. I tillegg flytta jeg ned ei Eine og håper den vil trives bedre her enn der jeg hadde plassert den tidligere.

Gus trilla ned flere store bjørkestubber fra tuntreet som ble tatt ned i vinter.

Jeg la ut veiduk - fortsatt med tanke på å unngå uønskede planter

Her holder jeg på med et forsøk på "Rom i hagen"

I fellesskap klarte vi å plassere de tunge stubbene. 

For å dekke veiduken trilla vi ned mange bårer med flis fra tuntreet

 

Så langt var vi godt fornøyd med jobben vi fikk gjort i begynnelsen av januar. Etter dette kom det en ny runde med uvær!

Neste trinn i hyttekjelleren i 2018

Neste trinn i hyttekjelleren blei egentlig å rydde ut en heil masse rot som har samlet seg i løpet av alle år.

Her blei det mye sortering og bortkjøring. Vi har brukt Bingsa avfallsplass flittig disse siste åra.

Noen skatter dukket jo også opp da.

Til slutt var denne delen av kjelleren tom og det var bare å begynne å rive vegger og gulv.

Så blei det mer graving!

og flere store steiner.

Trollkraft virker som vi ønsket

og flere meter med sokkel blei støpt.

Her ser man sprekkene som danner seg etter at trollkraften har virket over natta, men fortsatt var det mye jobb og rå kraft som skulle til for å få dette ut av kjelleren.

Etter at gravinga var ferdig og grus var trillet inn, var det tid for å isolere veggen mot teknisk rom. Der bør det nemlig holdes frostfritt til vinteren.

En stor stein innerst i bod delen av kjelleren lot vi ligge, så støpte Gus ei hylle der i stedet.

Stadig mye jobb før kjellergulvet kan støpes i sin helhet!

Utgraving i hyttekjelleren 2018

I 2017 prioriterte vi jobben med å fornye terrenget ned mot vannet, så da var det pause med jobben i kjelleren. Våren 2018 fant vi ut at vi burde grave ut endel masse fra hyttekjelleren, slik at Gus kunne støpe en såle under grunnmuren og vi kunne drenere eventuell vanninntrenging.

Det var en kjempejobb. Her måtte det brukes spett, hakke og spade.

Gus grov godt under grunnmuren og støpte sole som gikk inn under muren. Ett lite stykke i gangen, så det ikke skulle få fatale følger!

Det dukket opp store steiner under veis i jobben.

Noen klarte Gus å lempe ut av kjelleren........

Kjekt å få en skikkelig sole under muren fra 1951.

Disse steinene fikk vi god bruk for lenger nede på tomta.

Sole!

Ikke rart at dette stort sett tok hele sommeren. Mye godt arbeid!

Etter hvert måtte Gus leie boremaskin og kjøpe inn Trollkraft.

Og det virket, med litt tolmodighet.

Noen borrer satte seg imidlertid fast, men til slutt løsna det rund de også.

Så måtte det graves grøfter for drenering av vann for at kjelleren skal bli tørr og frisk! Seinere ble det aktuelt å ta tak i resten av kjelleren.