Saltdalshytte utformet for Sogn kolonihage i Oslo

Vi var forsåvidt godt i gang med å planlegge å bygge ei ny hytte som erstatning for den gamle hytta vi reiv i høst. Vi innhentet tilbud på ei Saltdalshytte, som i utgangspunktet var produsert med tanke på Sogn kolonihage i Oslo. Det var den ferdighytta vi fant på nett, som lignet mest på "gamlehytta". Vi innhentet tilbud fra betongentreprenør og fra maskinentreprenør. Alle disse var enig i at det ikke ble aktuelt å gjøre jobben før i 2020. Men så.........

Maskinentreprenøren hadde funnet noe ledig kapasitet, og ei uke etter at tuntreet vårt var felt var det plutselig full aktivitet på eiendommen igjen.

Vi fant ut at her er det bare å ta imot. Bedre at de kommer før beregnet enn at vi kanskje måtte vente lenge!

Lykka er at det er minusgrader om dagen og bakken en frosset. Da blir ikke marka så ødelagt av store maskiner og biler.

Vi var spent på hva som ville dukke opp under gravinga, om det f.eks. skulle dukke opp fjell.

Der var ikke fjell men derimot svære steiner.

Ikke så hyggelig at det begynte å sludde, man maskinføreren hadde det varmt inne i gravemaskina.

I alle år har jeg forsøkt å fylle igjen groper og ulendt terreng i denne delen av tomta med kvister og gressklipp. Nå blir det ordnet i en fei.

Store felt med såkalte  hagermølinger forsvinner under tykke lag med morene. Så får vi passe på at de aldri får gro opp igjen.

Da vi reiv gamlehytta ble det vel åpent bort mot naboer. Det vil endre seg igjen når Saltdalshytta kommer opp.

Vi må skryte av Bjørn som graver. Dette gikk så bra.

Ikke mye pause på denne karen. 

Ser litt skremmende ut akkurat her, men dette kommer fort til å endre seg. Bjørn kommer nemlig tilbake neste dag også.

Noe stein blir lagt til side. God jord blir lagt i en haug og morene i en annen.

På tide å "ta kvelden"