lørdag 5. oktober 2019

"Gamlehytta" er historie

Og vi kan med rette kalle den for gamlehytta. I taktroa fant vi nemlig et årstall malt med tjære! Året var 1862! Det er lenge siden det. Ikke rart at store deler av huset var temmelig råttent.

Etter hvert som Gus reiv ned så bar vi materialet over til konteineren. Jeg stablet og vi fikk plass til svært mye i ett lass.

Først reiv Gus ut all panelen innvendig i huset. Som altså opprinnelig har stått et helt annet sted, og som da var hjem for mange personer. Antagelig i ytre bydel i Ålesund.

Her var mye svært gammelt og noe av nyere dato.

Vi har tatt vare på fjøla med årstallen 1862 påmalt. Den må få plass i ei eventuell ny hytte!

Så fortsatte Gus å rive, stykke for stykke. Her var det mye stor spiker og vi måtte trå forsiktig for ikke å bli skadet. 

Utrolig hvor mye materialer som skal ned, selv om huset var forholdsvis lite.

Når vi har fått godkjenning for å rive og bygge opp ny, så er det fordi huset var plassert heilt i grensa mot naboen. Noe brannforskriftene ikke godtar i våre dager.

Til slutt var reisverket såpass utrygt å klatre på. Da var løsninga "å lande heile greia" og så ta det igjen derfra.

Takpapp og isolasjon ble sortert og puttet i sekker.

Noen av plankene var fortsatt solide med mulighet for gjenbruk.

Så var det gulv, terrasse og trapper igjen. Da var det tid for å puste ut og ta pause gjennom helga.


Mye godt arbeid gjenstår!!!



Men nå - ja, nå er det kun "grunnmuren" som står igjen og det er nok engang tid for å ta helg.




Så godt å vite at så mye av jobben er gjort. Nå har Gus kjørt bort mange, mange tilhengerlass, og det er stort sett materiale som kan gjenbrukes som står igjen. Ja, bortsett fra metall og glass da......... Man blir liksom aldri heil ferdig.
Men nå er det helg! Ha det riktig fint der ute.

søndag 15. september 2019

Hytte nr to på hytteeiendommen

På hytteeiendommen vår på Vasstranda har vi to hytter. Den vi kaller for "hytta" og ei mindre hytte som vi har kalt for "dukkestua". Sistnevnte er et virkelig gammelt hus, flyttet hit fra et annet sted.  Den har i tidligere tider fungert som hytte for en stor familie som fortsatt har svært gode minner fra den gang da.
Vi ser den aktuelle hytta til høyre på bildet her.

For vår familie har "dukkestua" hatt mye å si for vår trivsel på hytta. Begge døtrene våre har et spesielt forhold til huset. Spesielt Ellen tok den i bruk til overnatting da hun fortsatt var ganske liten. Hun hadde ikke problemer med å ligge der aleine om natta, vi hadde jo hyggelige naboer "rett at med handa". Guro brukte hytta til overnatting da hun ble noe eldre og nøt tiden der, både aleine og sammen med venner.



Den gangen denne hytta blei plassert her var det heilt greit å bygge hus på grensa mot naboen.
















Den lille hytta forfaller og er ikke lett å holde ved like. Brusdalsvannet er kommunens drikkevannskilde og vi som holder til her har strenge retningslinjer på hva vi kan gjøre med eiendommene våre. Man får på ingen måte bygge nytt her og det er heller ikke selvsagt at man kan rive et bestående bygg for å bygge opp et nytt. 

En regel er likevel at man kan få lov til å bygge på med 20% av boflate som eksisterte her i 1972. Da ble Brusdalsskjønnet inngått i forbindelse med at Brusdalsvannet ble drikkevann.




Her er hytta slik den står i dag. 
 Med bakgrunn i brannforskriftene og det uheldige i at hytta er bygget i nabogrensa, har vi fått tillatelse av kommunen til å rive hytta. Vi har også tillatelse til å bygge ny og litt større hytte, under forutsetning av at vi parallellforskyver bygningen og trekker den 4 meter inn på vår egen eiendom.


Slik tilstanden på hytta er nå skal det bli godt å få den bort og vi har bestemt oss for å ta fatt på den jobben.







 Så da er det bare å stå på igjen. Fjerne alt innhold - noe av det er leiker som vi flyttet med oss fra Store-Nørve for bare få måneder siden. 


Heldigvis skulle det holdes loppemarked i nærområdet og mye havnet der. Resten fikk vi stablet inn i en lagerkonteiner vi har leid i anledningen.



 Så da er det bare å stå på - men - først må vi vente til et kraftig uvær har gitt seg.






lørdag 31. august 2019

Hyttehagen i slutten av august

Det blomstrer og gror i potter og pallekarm og selv om det vel nærmer seg slutten av sommeren så er det fantastisk å være på hytta.

Skaugumbegonia og pelargonia "Otilie"





"Otilie"



Georgine eller Dahlia "Lemon"


Afrikalilje


Inngangsparti på hytta


Litt ommøblering. En viss forberedelse til å samle planter som må overvintre inne.




Fikentre med begynnende frukter. Regner ikke med at de kan bli moden i år


Sjokoladekosmos oppe på bordet. Hentet frem i solen i håp om at blomstene skal springe ut

Foran i hvit krukke er sommergeorgine eller Dahlia med en intens gul farge. På frøposen står det uvanlig fargesterk georginesort som har blomster i vakker kontrast til det mørkt rødglinsende bladverket. Jeg må jo si meg enig, men så kommer det, "sorten er tidlig og ganske hardfør". Tidlig var no så da, tidlig på høsten kanskje. Dette er den eneste jeg har igjen av ganske mange. Noen av de var oransje. Men det er fem år siden jeg sådde de fra frø, så jeg er glad for at i alle fall denne overlevde flyttinga i vår.



Også druene da! Artig at vi får se at det faktisk er en drueplante, men moden regner jeg ikke med at de blir. Forresten, hvem vet, vi har fått varme dager på seinsommeren før.