Overvintring av uteplanter inne!

Jeg har forsøkt å lese meg litt opp på det med å overvintre planter inne. Vi har foreløpig ikke laget til noen spesiell plass for slik overvintring, så jeg tenker å gjøre et forsøk med å ta noen planter inn i huset. Da forstår jeg ut fra et svar i Norsk Hagetiden at man bør behandle planter med plantevernmiddel før de tas inn. Så, jeg har gått til innkjøp av Provado, både i sprayform og som insekt-pin som skal stikkes ned i jorda i pottene.
Jeg startet med å behandle en Kala. En plante vi har fått i presang av gode venner, og som vi gjerne vil bevare for fremtiden også.

Sånn så den ut da jeg tok den inn. Her må jeg gå løs med saksen.
 

Etter en runde i vaskekjelleren med saks, gaffel, grønnsåpevann, spray og stikkpiller ser den sånn ut. Forhåpentligvis et gode utgangspunkt for videre vekst og blomstring. Og se hva jeg fant............

Dette må vel være frøkapsler. I alle fall satser jeg på det og vil forsøke å tørke de og plante de til våren. Optimisten har troa på dette, i alle fall til det motsatte er bevist :-)

Andre frøsorter er allerede ferdig tørket og skal oppbevares kjølig, tørt og mørkt til neste år.

I første omgang får Kalaen plass i vindfanget, så blir ikke varmesjokket for stort (håper jeg!)

Høst langs Akerselva

Jeg har vært noen dager på besøk hos vår yngste datter Guro, i Oslo. Hun bor i Nydalen rett ved Akerselva, og siden jeg er spesielt glad i rennende vann og fagre stier, så nyter jeg å gå turer der. Jeg tok med kamera og knipset i vei. Akerselva er helt fantastisk og høstfargene bare nydelig. Oslo åpnet seg på en helt ny måte for oss etter at vi ble kjent i dette området.

Jeg startet turen der Guro bor, rett nedenfor Badebakken i Nydalen.

Barnehager og leikeplasser ligger også i parkene langs elva.

Redskaps hus?

Endene trives tydeligvis i området!

Noen steder går elven over i fosser og stryk,

så roer den seg igjen!

Sjarmerende hager langs elva, i tillegg flyter gult løv med vannet.

Benker plassert til rekreasjon

 Med fossende lyder og ro i sinnet

Midtveis på turen min dukker Hønse-Lovise kulturhus opp. Et herlig sted hvor du blant annet kan kjøpe kaffe og vafler samtidig som du får nyte kunst og fantastiske omgivelser, både ute og inne.

Kaffen og vaflene smakte fortreffelig :-)

Ungdommer på sykkeltur og turister fra fremmede land var innom i løpet av kaffepausen min, selv på en vanlig tirsdag formiddag.

Elven virkelig bruser forbi Hønse-Lovises hus.

Høye fossefall!

Heldigvis flott gjerde ved elva her

Vakkert.

Så måtte jeg rive meg løs fra dette vakre stedet og fortsette turen mot sjarmerende Grünerløkka! Og det fantastiske elveleiet fortsetter.

Gjennom vakre bueganger går både sti og elv.

Etter hvert nærmet jeg meg hengebrua fra en av Lillebjørn Nilsens fine viser, "Far har fortalt". Teksten kan du lese under.

I inskripsjonen på hengebrua står det skrevet:

100 Mand kan jeg bære - men svigter under taktfast Marsch!

Brua ser solid ut og er det nok også, men når du går over kjenner du i bevegelsene at det er en hengebru.

Er det rart man nyter dette?

Brua med inskripsjon!

Dette må vel være det man kaller et dueslag?

Veien deler seg etter hvert og jeg ble noe usikker, men heldigvis så kan jeg språket, og jeg fikk hjelp til å finne frem til Grünerløkka, hvor jeg tok trikken videre ned til sentrum. En fantastisk tur på en nydelig dag i Oslo, og da kan man gjerne høre sangen:

Lillebjørn Nilsen - Far har fortalt

Far har fortalt om byen slik den var
før bilene fylte våre gater.
Den gang da luften var lyseblå og klar
og fru Karlsen hadde hage med tomater!
Med en sandhaug for de små
der garasjen ligger nå.
Jeg må gå på en asfalt som er kjedelig og grå.
mens mennesket søker sin fremtid.

Men de gamle vil huske allting slik det var.
De fjerne. men de gode gamle dager.
Tenk alle minner som de gamle har:
En togreise og en gammel slager.
Et koselig hus som sto der før. En morsom radio-kåsør.
Alt det som tiden hyller i sitt glemsels-slør
mens mennesket søker sin fremtid.

Ja. tider skal komme. Tider skal forgå.
Mye og mangt skal forandres.
Noe skal vi miste. Annet skal vi få.
Noen berømmes. Andre klandres.
Jeg står her med min gitar.
Så mange tanker som jeg har!
Og jeg tror jeg tenker mest på det som tiden tar
mens mennesket søker sin fremtid.

Men jeg vet en bro som er gammel. brun og stygg.
På den står et skilt der du leser:
«Hundrede Mand kan jeg bære paa min Rygg.
men svigter om de alle marscherer.»
Jeg sier: Hei. kom bli med meg!
For vi kan trenge en som deg.
Og leende barn skal leke i ditt spenn
og slippe små steiner ned i elva.
Mens mennesket søker sin fremtid.



Høsten gjør sitt inntog

Det regner i dag, men merkelig nok var det det som skulle til for at jeg skulle komme meg ut i hagen. Jeg måtte "redde" noen roser og fjerne noen av sommerplantene. Litt luking og fjerning av stygge blader og visne roser.

Ikke særlig glad i regn!

Klatrerosene blomstrer fortsatt men har nok hatt det bedre tidligere i år.

Da trives de atskillig bedre når de får komme inn. Fantastiske roser med ei nydelig duft.

Rosene lyser opp inne når regnet pøser ned ute :-)

Fargen på hekk og trær endrer farge, og jeg må innrømme at jeg syntes det er herlig. Skulle gjerne sett at det ikke ble så mye vind, slik at bladene kunne få henge på noe lenger.

Blankmispelen får tidlig høstfare på,

Sibirkornellen er allerede i ferd med å miste blada. Lykken er at greinene forblir røde og dekorative hele vinteren.

Peonene kom ikke med blomster i år, så da spørs det om jeg har plantet den for dypt i krukka.

Syrintreet lyser fortsatt grønt.

Vi klipte hekken så kraftig tilbake i år at det var spennende om den i det hele tatt skulle komme. Så langt ser det ut til å gå bra.

Naboen sin hekk får fine røde bær på høsten.

....og så er det heldigvis noen trær som fortsetter å være grønn heile vinteren.

 

Høsting av tomater

Tomatplantene har vært et prosjekt for seg selv dette året. Fra jeg sådde frø på kjøkkenbenken i mars, via selvvanningskrukker i stuevindua og til de fikk komme ut på terrassen i sola. Jeg var for sent ute i oppstarten, og forsøkte å berge avlinga med å bære de inn i stua igjen når det så ut som om høsten kom. Det hjalp litt. Plantene blomstret mye og tomater ble grønne og fine!

Men så skulle stua pusses opp! Og da måtte den tømmes for alt, også planter... Så bar det ut igjen. Ikke lett for de stakkars plantene. Det er lunt på terrassen så det gikk forholdsvis bra. Men, til slutt, en dag i september ble det meldt kaldt vær, og jeg tenkte at her må det reddes det som reddes kan. Jeg plukket alle de grønne tomatene og søkte på nettet etter ei oppskrift på syltede grønne tomater. Så det var det. Bedre lykke neste år.

Ikke mye rødt her!


Ligner kanskje mer på stikkelsbær!

Så var det frem med eddik og vaniljestang og mye sukker, her skal det syltes.

Jaja, hva skal man si... Må bare finne ei god anledning til å smake på herligheten no :-)

Så gjensto bare å tømme kassene, vaske og ordne slik at alt er klart til et nytt forsøk neste år. Og ta med erfaringene fra i år. Det ser vi på som et grunnkurs. Stadig optimist??? Åh ja, da :-)